19. juni 2026
Sensorteknologi for en mer verdig eldreomsorg

De siste tre årene har forskerne ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen undersøkt hvordan radarteknologi fra Vitalthings og wearables kan forbedre omsorgen i livets siste fase. – Sensorene har vært viktige fordi de gir oss adferds- og søvndata med høy validitet, sier Bettina Husebø som er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og leder for SEFAS.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)

  • I 2012 ble SEFAS – landets første senter for alders- og sykehjemsmedisin – etablert av Universitetet i Bergen i samarbeid med GC Rieber Fondene.
  • SEFAS fokuserer på eldre voksne og personer med komplekse sykdommer, inkludert nevrologiske sykdommer som demens og Parkinsons sykdom.
  • SEFAS skal bidra til bedre helse og omsorg ved livets sluttfase for hjemmeboende eldre eller eldre på alders- og sykehjem, ved å fremme forskningsbasert kunnskap om aldersrelaterte sykdommer, omsorgstjenester og livssituasjon for alle involverte.
  • Vitalthings har samarbeidet med SEFAS siden 2017.

 

– Sensorene vil på sikt gi oss enda mer presise data på agitasjon, aktivitet, hjerterytme, respirasjon og søvnaktivitet. Dette er data som kan hjelpe oss å bedre forstå hvordan medikamenter virker i kroppen, og hvordan pasienter responderer på behandling. Vi har et langsiktig mål om å være i stand til å identifisere forverring og point of no return for pasienter i livets siste fase, sier Husebø.

Sensorer gir mer objektive data

Husebø er utdannet lege fra Universitetet i Bonn i Tyskland med spesialisering innen anestesi og intensivmedisin i tillegg til palliativ medisin. For 30 år siden kom hun til Bergen og Norge. I løpet av disse årene har hun bygget en imponerende forskerkarriere, og for lengst blitt en ledende skikkelse innen forskning på omsorg i livets siste fase.

(…) fakta er at vi vet lite om hvordan kroppen responderer på medisiner. Ved hjelp av sensorer som Somnofy og Guardian H10 kan vi på sikt få objektive og mer presise data på hvilken effekt de har.

 

Bettina Husebø, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Husebøs forskning begynte med et klinisk problem: eldre personer med alvorlig demens er underdiagnostisert og underbehandlet for smerte. Dette ledet til utviklingen og testingen av smerteskalaen MOBID-2 som fortsatt brukes i dag og lar helsepersonell kartlegge pasientens smertelyder, ansiktsuttrykk og forsøk på å avverge smerte. Instrumentet er oversatt til syv språk og brukes i flere land.

Med sensorteknologi som Somnofy (forgjengeren til Vitalthings Guardian H10) har forskere og klinikere fått verktøy med potensial til å forstå hvordan medisiner virker på pasientene. Dette er særlig viktig fordi medikamenter har en betydelig placebo-effekt.

– I våre smertestudier ser vi at placebo-effekten er veldig stor. Pleiepersonalet tror de ser at pasienten har mindre smerte, men fakta er at vi vet lite om hvordan kroppen responderer på medisiner. Ved hjelp av sensorer som Somnofy og Guardian H10 kan vi på sikt få objektive og mer presise data på hvilken effekt de har på pasienten. Vi bruker sensorteknologi for å se på respirasjon, hjertefrekvens, apati og pust, og prøver å sette disse symptomene sammen for å kunne vite hvordan pasienten responderer, sier Husebø. 

Digitale biomarkører gir mer detaljert innsikt i søvn og aktivitet

Siden etableringen av SEFAS i 2012, har senteret i dag 28 ansatte. En av dem er Lydia Boyle. Hun er utdannet fysioterapeut fra University of Texas, og flyttet til Bergen og Norge i 2015 der hun startet en egen klinikk innenfor idrettsmedisin. I dag er hun PhD-kandidat og koordinerende forsker for DIPH.DEM – en observasjonsstudie og del av instituttets 5-D-prosjekt som er støttet av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Boyle har også mottatt støtte av Helse Vest for sin forskning. 

Digitale biomarkører gir en mer detaljert innsikt i pasientenes søvn- og aktivitetsmønstre, og kan komplimentere tradisjonelle spørreskjemaer.

 

(Boyle et al., 2026)

 

I sin observasjonsstudie har Boyle sett på sensorteknologi og digital fenotyping (observering, måling og registrering av fysiske og biologiske egenskaper) av aktivitetsendringer ved livets slutt hos personer med demens. 

I februar i år publiserte Boyle forskningsartikkelen “Use of sensing technologies to assess sleep quality and physical activity levels in nursing home residents with dementia taking nightly psychotropic drugs for sleep disturbance: a cross-sectional study” som undersøkte hvordan sensorteknologi som Somnofy kan måle søvn og fysisk aktivitet hos sykehjemsbeboere med demens, basert på deres bruk av nattlige psykofarmaka. Resultatene viste at beboere som fikk slike medisiner, hadde flere nattlige oppvåkninger, dårligere søvnregularitet og lavere fysisk aktivitet gjennom døgnet sammenlignet med de som ikke fikk medisiner. De største negative utslagene ble observert hos pasienter som tok medisiner med lang halveringstid. Konklusjonen var at digitale biomarkører gir en mer detaljert innsikt i pasientenes søvn- og aktivitetsmønstre, og kan komplimentere tradisjonelle spørreskjemaer.

Et paradigmeskifte i eldreomsorgen

På nettsidene til SEFAS står det at det norske samfunnet er modent for et paradigmeskifte i eldreomsorgen. Forskning viser at flere ønsker å bo hjemme lenger – og om mulig også dø hjemme. Det er dessuten et uttalt politisk mål at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme.

Med en demografi-endring der vi vil få mangel på helsepersonell og flere eldre enn unge yrkesaktive, vil vi dessuten måtte planlegge for at flere tilbringer siste del av livet hjemme. Her kan sensorteknologi som varsler om smerte og endring i helsetilstand bli viktig.

 

Bettina Husebø, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin

 

Bettina Husebø sier at vi i Norge har en kultur for å prioritere arbeidskapasitet fremfor omsorg. 

– Det at vi har sykehjem i Norge er kjempebra, men de færreste ønsker å være der. Vi vet at mellom 70 og 80 prosent av nordmenn ønsker å dø hjemme, men kun seks prosent av oss har planlagt dette og får det til. Med en demografi-endring der vi vil få mangel på helsepersonell og flere eldre enn unge yrkesaktive, vil vi dessuten måtte planlegge for at flere tilbringer siste del av livet hjemme. Her kan sensorteknologi som varsler om smerte og endring i helsetilstand bli viktig, sier Husebø.

Forskningssamarbeid som strategisk valg

Vitalthings har helt siden oppstarten tatt et bevisst valg om å samarbeide med ledende kunnskapsmiljøer innenfor aktuelle områder.  

For oss har forskningssamarbeid stor verdi, da det gjør oss i bedre stand til å forstå hva vår kompetanse og våre produkter kan bidra til.

Bård Benum, CEO  i Vitalthings

– Vi etablerte tidlig et samarbeid med Universitetet i Bergen ved Ståle Pallesen og hans team rundt søvn. Det var naturlig for oss å gå videre og samarbeide med Bettina og hennes team på SEFAS, basert på deres ledende posisjon innenfor eldreomsorg. For oss har forskningssamarbeid stor verdi, da det gjør oss i bedre stand til å forstå hva vår kompetanse og våre produkter kan bidra til, samt å bringe nye muligheter til markedet. I tillegg er det svært givende for oss å kunne bidra til ny kunnskap innenfor de viktige områdene disse miljøene jobber med, sier Bård Benum, CEO  i Vitalthings.  

 

Vitalthings Guardian H10

Vil du vite mer om Vitalthings Guardian H10?

Vitalthings Guardian H10 er neste generasjon digitalt tilsyn og bygger på erfaringene fra søvnmonitoren Somnofy som er utviklet i tett samarbeid med helsepersonell og brukere.  

Sensoren er kontaktløs og reduserer behovet for fysiske tilsyn, særlig på natt. Guardian H10 er uten bruk av kamera eller sensorer på kroppen, noe som gjør den lite inngripende og godt tilpasset brukerens trygghet og komfort.

nb_NONO